Mat og samtale
Refleksjonsnotat Id-markering.
Alt var kjøpt inn. Til og med en liten pose safran lå og ventet I bunnen av handleposen. Vi skulle markere Id al fitr med et festmåltid med røtter i områdene rundt Pakistan og India.
Først skulle vi ha en liten samling med tema id og ramadan, og siden vi ikke har barn med muslimsk bakgrunn i vår barnehage, tenkte jeg å starte samtalen med å koble dette opp mot kristendommen og den nærliggende påska. Dette for å koble religionen islam opp mot et trolig mer kjent trossystem.
Her tok jeg feil i mine antagelser. Av seks førskolebarn så trodde samtlige at vi feiret påske fordi da kom påskeharen med godteri. Påskekyllinger var også involvert. Jesus var det ingen som hadde hørt om...
Her måtte jeg følgelig ta et sidespor hvor jeg fortalte litt om Jesus og hans død og oppstandelse, og hvordan dette ble grunnlaget for påska.
Etter å ha lagt en basis for forståelsen av at "noen mennesker tror på ting," så gjorde jeg litt rede for Islam og de grunnleggende begrepene der. Omsider kunne vi begynne å bevege oss inn mot kjernen av dagens tema. Vi snakket litt om Ramadan, som startet denne dagen, og den påfølgende feiringen med Id al fitr. Siden barna hos oss tilbringer mesteparten av tiden ute, så er det å se en film i barnehagen en spesiell foreteelse. Jeg valgte derfor å vise NRK super sin flotte dokumentar om Id al fitr (dette passet også godt inn i utviklingsarbeidet rund temaet digital praksis som skulle utføres i praksisperioden). Etter filmen snakket vi litt videre om at muslimer bor over hele verden, blant annet i Pakistan, og at retten vi skulle lage, grønnsaks biryani, kom nettopp derfra.
Barna gledet seg veldig til å lage mat. Vi hadde god tid og så, luktet og kjente nøye på hver enkelt ingrediens. Spesielt syntes de det var gøy å smake på chilli. Her ble det litt konkurranse etter hvert, og flere mente det ikke gjorde vondt i munnen om chillien bare berørte tennene. Det var også spennende å høre om safran som er dyrere enn gull...
All oppkutting ble gjort av barna selv. Dette synes de var veldig stas, og resultatet, ble vi enig om, smakte godt. De fikk også lov til å servere de andre barna på avdelingen og noen av de ansatte med det de hadde laget. Dette gav god mestringsfølelse.
I etterkant av denne fine aktiviteten, ble jeg sittende med blandede følelser. Jeg er selv ateist, og ikke en stor tilhenger av religion som konsept, men ble alikevel litt ettertenksom med tanke på hvor lite kjennskap barna hadde både til kristendommen og islam. Hvorvidt verden blir et verre sted av at dagens barn vokser opp uten kjennskap til verdensreligionene kan selvfølgelig diskuteres, men rammeplanen er uansett krystallklar på at dette er kunnskap som barn skal møte i sin tid i barnehagen. Kjennskap til verdensreligionene gir jo uansett en innsikt i hvordan veldig mange kulturer lever rundt omkring oss, både i Norge og i verden ellers, og det, ateist eller ei, er definitivt verdifullt.
Konklusjonen av dette Id-måltidet ble altså at vi i vår barnehage må ha mer fokus på å løfte fagfeltet, etikk, religion og filosofi, i tiden fremover.
